Denne romanen er som den vennen som spøker hele tiden – selv når det ikke er særlig passende. Du vet aldri hva du kan forvente.
Hovedpersonen er en vanlig A4-pappa som sykler til jobb. Men da han falt på sykkelen sin, skjønte han plutselig at han faktisk ikke liker livet sitt. Han er lei av alle rutinene, alle “flinkisene” og alle de irriterende sangene fra sønnens barne-TV. Han bestemmer seg for å flytte ut i skogen og der begynner historien. Han adopterer en elg, bygger en totempåle, og prøver å stjele en ekstra-stor Toblerone fra en tysker.
Doppler er hysterisk morsom og full av overraskelser. Noe jeg likte veldig godt var måten Loe brukte vanlige, hverdagslige ting til å skape en merkelig, eksentrisk og uforglemmelig hovedperson. Hverken skummetmelk, Toblerone-sjokolade, eller rytmeegg kommer til å være det samme igjen.
Doppler er en veldig god roman for å lære seg norsk.
Grunn 1:
Setningene er korte og enkle. Romanen er veldig lett å forstå.
Grunn 2:
Som i Naiv. Super. bruker Erlend Loe disse enkle setningene til å fortelle en spennende, morsom, men også kompleks historie. Skjult under alle vitsene ligger også en trist historie om hvordan det moderne samfunnet får folk til å føle seg ensomme og malplasserte.
Grunn 3:
Denne romanen har de beste “one liners”. Det finnes så mange morsomme, unike setninger som er fantastiske å sitere.
“Skummetmelk adler mannen.” – Doppler




